Litt om fagene

TØMRERFAGET   |  MURERFAGET   |  BETONGFAGET   |  STILLASBYGGERFAGET   |  FJELL- OG BERGVERKSFAGET  | VEG- OG ANLEGGSFAGET   |  ASFALTFAGET   |  BANEMONTØRFAGET   |  ANLEGGSMASKINFØRERFAGET  | RØRLEGGERFAGET   |  VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGERFAGET   |  TAKTEKKERFAGET   |  GLASSFAGET   | TREVARE- OG BYGGINNREDNINGSFAGET   |  TRELASTFAGET   |  LIMTREFAGET   |  MALERFAGET  | INDUSTRIMALERFAGET   |    |  STEINFAGET   |  FEIERFAGET   |  ISOLATØRFAGET

Nedre bilde

TØMRERFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsoppgaver i tømrerfaget er bygging og montering av ulike typer trekonstruksjoner. Faget omfatter konstruksjons- og innredningsarbeid, rehabilitering og lafting, samt produksjon og montering av elementer og moduler. Utøvelsen av tømrerfaget er basert på krav i lover, forskrifter og standarder på det tekniske, sikkerhetsmessige og miljømessige området.

Arbeidsområder er

  • konstruksjons- og innredningsarbeid i bygninger i tre
  • konstruksjons- og innredningsarbeid i bygninger i mur, stål eller betong
  • produksjon av elementer og moduler
  • montering av elementer, moduler og innredninger
  • lafting
  • rehabilitering og vedlikehold av bygninger
  • tegnings- og konstruksjonsforståelse
  • utmåling av retninger, vinkler, høyder og lengder
  • arbeidsplanlegging og drift av byggeplasser
  • helse, miljø og sikkerhet

Faget har stor bredde og allsidighet. Dette gjør det vanskelig å ha god kunnskap på alle arbeidsområdene. Tømrerfaget har likevel god innbyrdes sammenheng i kravene om grunnleggende kunnskaper om konstruksjoner og bygningsfysikk.

Kunnskaper, ferdigheter

Tømreren arbeider ut fra tegninger og arbeidsbeskrivelser og skal utføre arbeidet i henhold til gjeldende lover, forskrifter og standarder. Tømreren skal ha grunnleggende ferdigheter og kunnskaper om bygningsfysikk og ulike typer trekonstruksjoner, og kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid.

Tømreren skal utføre arbeidet på en sikker og rasjonell måte, som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Tømreren arbeider selvstendig og i arbeidslag under bedriftens ledelse, og har ansvar for at arbeidet utføres i samsvar med de krav til kvalitet og sikkerhet som er fastsatt. Tømreren skal ha kunnskap om organisering av egen bedrift og om partenes rolle i arbeidslivet generelt, og innen byggenæringen spesielt. Tømreren skal også kjenne til offentlige myndigheters rolle og oppgaver innen næringen.

Tømrerfaget krever selvstendige utøvere som er nøyaktige, kreative, nytenkende og miljøbevisste.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Tømrerfaget er et tradisjonsrikt fag i kontinuerlig utvikling. Nye byggemetoder gir tømrerfaget utfordringer i form av nye materialer og nye produksjons- og arbeidsmetoder. Faget med alle disipliner utøves i store og små virksomheter over hele landet. Fagutførelsen kan variere fra enkelt manuelt arbeid til bruk av avansert verktøy og utstyr. Faget utgjør en svært viktig ressurs for samfunnet. Gjennom utbygging og utvikling av bygningsmassen i samfunnet, skaper faget store verdier.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Tømrerfaget har lange tradisjoner som allsidig håndverk. Tømreren arbeider nært sammen med andre bygningsarbeidere som murere, blikkslagere, betongfagarbeidere, malere, elektrikere og rørleggere. Tømreren knyttes til byggfagene gjennom byggeplassen og byggeprosessen, der tømreren ofte er en sentral utøver.  Tømrerfaget har således likheter med de andre bygg- og anleggsfagene ut fra en grunnleggende felles forståelse av konstruksjoner. Fagutøvelsen i tømrerfaget krever derfor tett samarbeid med andre faggrupper i byggeprosessen.

Fagbetegnelse:  Tømrerfaget

Yrkesbetegnelse:  Tømrer


MURERFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder for murerfaget omfatter muring av nytt murverk,  samt rehabilitering og restaurering av gammelt murverk. Bygging og rehabilitering av baderom, dusjanlegg og svømmebassenger inngår i faget.

Arbeidsområdene er:

  • teglsteinsmuring
  • blokkmuring
  • flislegging/våtromsarbeider/smøremembraner
  • skifer/natursteinmuring
  • puss og overflatebehandling
  • muring og montering av peis og andre ildsteder
  • muring og montering av piper og pipeelementer
  • helse, miljø og sikkerhet

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Mureren må kunne utføre arbeidet på en sikker og rasjonell måte som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet.

Mureren må kunne utføre murverk med ulike forbandsløsninger, buekonstruksjoner og overdekningsmetoder, kunne isolere, drenere og forankre murverk, fagarbeideren må også ivareta estetiske og kulturelle verdier som ligger i teglarbeid og kunne utføre arbeidet i henhold til lover og forskrifter.

Mureren skal også kunne utføre blokkmuring ut fra krav i lover, forskrifter og gjeldende standard.

Flislegging av vegger og gulv tilhører også murerens arbeidsområde. Mureren skal kunne utføre arbeid med gulv- og veggfliser, og ha innsikt i materialenes egenskaper og bruksområder. Mureren skal også kunne utføre arbeider i våtrom, kunne utføre membranarbeider på basis av smøremembraner og ha kunnskap om våtromsnormen.

Skifer og naturstein lagt i mørtel, lim og andre, nye festemidler hører inn under faget. Deling av skifer, kantforming osv. er også blant murerens arbeidsoppgaver.

Mureren skal kunne velge materialer, forbehandle og utføre pussarbeider på ulike underlag, slik at pussarbeidet tilfredsstiller krav til håndverkmessig utførelse og gjeldende regler.

Mureren må kunne rehabilitere, bevare og istandsette forskjellige typer murverk.

Ved muring/montering av gruepeiser/ildsteder, elementpiper og piper må han kjenne til aktuelle lover og forskrifter.

Mureren skal kunne kommunisere med kunder og kolleger, og han skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid innenfor alle fagets områder. Mureren skal kunne utføre vernearbeid og ivareta nødvendig sikkerhet for seg selv og andre i samsvar med gjeldende lover og forskrifter (HMS).

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Murerfaget har tusenårige tradisjoner.

Tekniske oppfinnelser og utnyttelsen av dem har opp gjennom tidene forandret mange fags karakter. Gamle redskaper er erstattet med maskiner. Håndverksmessig arbeid har måttet vike plassen for fabrikkarbeid. I enkelte fag er håndverket fortrengt av fabrikker. I murerfaget er mange moderne hjelpemidler tatt i bruk, men tradisjonelle håndverksmessige metoder dominerer fortsatt faget. Mureren må kunne vurdere eget utviklingsbehov, og ut fra et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv bidra til bærekraftig utvikling av faget og bransjen.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Bruken av silikon, membraner, avretningsmasser, branntetting og isolasjonsmaterialer kan knytte murerfaget til flere fag som er knyttet til byggeplassen.

Murerfaget kan i noen arbeidsoperasjoner være i slekt med anleggsgartnerfaget. Anleggsgartneren benytter også ofte skifer/naturstein, marktegl, brostein, sand og festemasser osv., men disse arbeidene foregår som regel ikke i tilknytning til bygningskonstruksjoner, men på anlegg som f.eks. parkanlegg, terrasser, hager, oppkjørsler o.a.

Fagbetegnelse:   Murerfaget

Yrkesbetegnelse:   Murer


BETONGFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsoppgaver i betongfaget er produksjon av plasstøpte og prefabrikkerte betongkonstruksjoner innen bygge- og anleggsvirksomhet. Faget omfatter forskaling, armering, utstøping av betong, montering av elementer, produksjon av betongelementer, og betongrehabilitering. Utøvelsen av betongfaget er basert på krav i lover, forskrifter og standarder på tekniske, sikkerhetsmessige og miljømessige områder.

Arbeidsområdene er:

  • fundamentering
  • forskaling
  • armering
  • utstøping av betong
  • produksjon av betongelementer
  • montering av elementer
  • betongrehabilitering
  • branntetting og fuging
  • tegning- og konstruksjonsforståelse
  • utsetting av retninger, vinkler, høyder og lengder
  • rigging og drift av byggeplass
  • helse, miljø og sikkerhet

Fordypningsområder:

  • forskaling
  • armering
  • utstøping av betong
  • produksjon av betongelementer
  • montering av elementer
  • betongrehabilitering

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Betongfagarbeideren arbeider ut fra tegninger og arbeidsbeskrivelser og utfører arbeidet i henhold til gjeldende lover, forskrifter og standarder. Betongfagarbeideren har grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i betongteknologi, og kan planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid.

Betongfagarbeideren utfører arbeidet på en sikker og rasjonell måte, som tilfredsstiller kravene til helse, miljø og sikkerhet. Betongfagarbeideren arbeider selvstendig og i arbeidslag under bedriftens ledelse. Betongfagarbeideren samarbeider med andre faggrupper.

Betongfaget krever selvstendige utøvere som er kreative, nytenkende og miljøbevisste.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Betongfaget er et relativt ungt fag i kontinuerlig utvikling. Teknologiutviklingen gir betongfaget utfordringer i form av nye produksjons- og arbeidsmetoder. Faget med alle dets disipliner utøves i store og små virksomheter over hele landet. Fagutførelsen kan variere fra enkelt manuelt arbeid til bruk av meget avansert utstyr. Faget utgjør en svært viktig ressurs for samfunnet. Gjennom utbygging og utvikling av bygningsmassen i samfunnet skaper faget store verdier.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Fagområdet er for stort til at en enkelt betongfagarbeider kan dekke alle fagdisiplinene fullt ut. Betongfaget er derfor delt i flere prøveområder. Betongfaget har likevel en god innbyrdes sammenheng i kravet til grunnleggende kunnskap om betongteknologi.

Betongfaget har likheter med de andre bygg- og anleggsfagene ut fra en grunnleggende, felles forståelse av konstruksjoner og samarbeid om utførelsen av oppdrag. Fagutøvelsen i betongfaget krever derfor tett samarbeid med andre faggrupper i byggeprosessen.

Fagbetegnelse:   Betongfaget

Yrkesbetegnelse:   Betongfagarbeider


STILLASBYGGERFAGET

Daglig arbeid

Det sentrale arbeidsområdet for stillasbyggere er å bygge stillaser og plattformer til andre yrkesutøvere.. Det daglige arbeidet innebærer fysiske og psykiske utfordringer ved arbeid på bakken og i høyden. Fagarbeideren må kunne beregne tunge løft og understøttelse.

Aktuelle arbeidsområder er å

  • bygge stillaser som arbeidsplattform og atkomst for andre fagarbeidere ved nybygg.
  • bygge stillaser på eksisterende bygg ved rehabilitering, utbedring av bygg osv.
  • være planlegger, arbeidsleder og koordinator for prosjekter
  • bygge stillaser for landbasert industri
  • bygge stillaser for oljerelatert industri offshore
  • rigge, stroppe og planlegge ved kranløft
  • bruke manuelle og hydrauliske arbeidsplattformer
  • industriklatring ved bruk av klatreutstyr
  • redningslag ved bruk av klatring
  • monteringsarbeid ved bruk av ”Tilkomstteknikk”

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder. Stillasfagarbeideren skal sørge for andres sikkerhet. Gode kommunikasjonsevner overfor kunder, oppdragsgivere, byggherrer og brukere av stillasene er viktig. På mange byggeplasser og offshore må stillasbyggeren samarbeide med yrkesutøvere av andre nasjonaliteter. Språkkunnskaper og kunnskaper om andre kulturer bidrar derfor positivt i yrkesutøvelsen.

Stillasmontøren skal kunne vurdere behov for stillas, planlegge byggingen av stillaset og gjennomføre byggeoppdraget.

I yrkesutøvelsen skal stillasfagarbeideren kunne lese og forstå arbeidstegninger og framdriftsplaner. Fagarbeideren skal kjenne til de instrukser som til enhver tid er gjeldende for både bygger og bruker. Stillasmontøren skal kunne beregne og dimensjonere for (vind)krefter som virker statisk og dynamisk, ved både inndekket og udekket stillas.

En nyutdannet stillasbygger skal kjenne til og kunne bygge de vanligste stillastyper. Stillasmontøren skal kunne beregne og dokumentere de belastninger stillaset utsettes for. Stillasmontøren skal ha gjennomført praktisk opplæring på og kunne håndtere hydrauliske arbeidsplattformer, i henhold til forskrifter og øvrige bestemmelser. Stillasmontøren skal ha gjennomført praktisk opplæring og kunne rigge og stroppe hiv. Stillasmontøren skal ha gjennomført grunnleggende opplæring i ”Tilkomstteknikk”. Stillasbygging blir ofte utført som egen entreprise med strenge krav til stillasbyggerens kompetanse og til bedriftenes sertifisering (iso-sertifisering). Stillasmontøren skal kunne lese de samme arbeidstegninger og framdriftsplaner som andre fag benytter. Stillasmontøren bygger for andres sikkerhet, men må også ta hensyn til egen sikkerhet ved ethvert stillasarbeid.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Mange av arbeidsulykkene på bygg- og anleggsplasser skyldes dårlig sikring av arbeidsplassene og mangel på stillaser. Stillasbyggeren er derfor viktig i arbeidet med å forebygge ulykker. Gode stillaser gjør at også andre yrkesgrupper kan arbeide mer effektivt og bidra til økt verdiskaping. Bruken av materialer har endret seg fra tre til stål til aluminium.  I forbindelse med samfunnsutviklingen og krav til bygg og installasjoner er stillasbygging blitt mer og mer komplisert. Dette øker kravet til stillasmontørens kompetanse med hensyn til både teknikk, fagkunnskaper og helse, miljø og sikkerhet.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Stillaser brukes av de fleste yrkesgrupper innen bygg- og anleggssektoren. Stillasbyggeren må ha grunnleggende bygningstekniske kunnskaper om for eksempel fundamentering, festeanordninger og beregning av belastninger. Dette er kompetanse stillasbyggeren har felles men mange andre byggfag. .

Fagbetegnelse:  Stillasbyggerfaget

Yrkesbetegnelse:      Stillasbygger


FJELL- OG BERGVERKSFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder i fjell- og bergverksfaget omfatter bergverksdrift med sikte på utvinning av mineralske råstoffer og andre naturressurser, eller boring, sprenging og annet arbeid  i berggrunnen i forbindelse med veier, tunneler og bygningsmessige formål (tunnel- og fjellarbeid). Faget er sammensatt slik at den enkelte fagarbeider kan ha sitt virke i en av fire fordypninger: bergverksdrift, tunnelarbeid, fjellarbeid i dagen eller pukk- og grusproduksjon. Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder.

Faget kan deles inn i følgende områder:

Arbeidsområdene er:

  • stikking, oppmåling
  • arbeidsplanlegging
  • boring og sprenging
  • anleggsteknikk
  • fjellsikringsarbeid
  • bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr
  • Helse, miljø, sikkerhet og bedriftslære

Fordypningsområder:

  • fjellarbeid i dagen
  • bergverksdrift
  • tunnelarbeid
  • pukk- og grusproduksjon

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Fjell- og bergverksarbeideren skal kunne bruke sine kunnskaper og ferdigheter til å planlegge og gjennomføre eget arbeid. Arbeideren skal også kunne vurdere om arbeidet er i tråd med brukernes behov, samfunnets prioriteringer og gjeldende bestemmelser innenfor fagets arbeidsområder. Arbeideren skal kunne anvende lover og forskrifter samt kvalitetssikringssystemer knyttet til arbeidet, og skal ivareta nødvendig sikkerhet for seg selv og andre.

Arbeideren skal kunne lære av sitt daglige arbeid, slik at det kan gi motivasjon til videre personlig og faglig læring, og utvikle evne til og forståelse for tverrfaglig samarbeid.

Arbeideren skal ha ferdigheter i utøvelsen av yrket under varierende forhold. Fagarbeideren skal kunne se yrkesutøvelsen i organisatorisk sammenheng og kunne bidra til utviklingen av faget, bransjen og arbeidsplassen i samsvar med samfunnsutviklingen.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Faget utøves i store og små, private og offentlige bedrifter over hele landet som utfører ulike oppgaver. Fagutførelsen kan variere fra manuelt arbeid til bruk av meget avanserte maskiner.

Hensynet til natur, miljø og ressurser er viktig i faget. Dette gjelder bergverksdelen, som endres under påvirkning av ressurstilgang og videreforedling , og anleggsdelen gjennom samfunnets ønske om å begrense inngrepene over jord. Faget utgjør en svært viktig basis for andre virksomheter, både for industriell videreforedling, annen bygge- og anleggsvirksomhet, og for transportsektoren. Gjennom sin plass i utbygging av infrastruktur og utnyttelse av naturressurser forvalter faget store verdier.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Fjell- og bergverksfaget har mange felles berøringspunkter med anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget og steinfaget.

Fagbetegnelse:   Fjell- og bergverksfaget

Yrkesbetegnelse:     Fjell- og bergverksarbeider


VEG- OG ANLEGGSFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder i vei- og anleggsfaget er vegarbeid, grunnarbeid og arbeid med kommunaltekniske anlegg. I tillegg skal veg- og anleggsarbeideren kunne utføre enklere stikkings- og oppmålingsarbeider, samt ha kunnskaper om sprengningsarbeid og masseforflytning. Veg- og anleggsarbeideren må også kunne utføre enkelt betongarbeid.

Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder.

Arbeidsområdene i faget er:

  • arbeidsplanlegging
  • arbeidsvarsling
  • stikking og oppmåling
  • rigging og drift av anlegg
  • anleggs- og grunnarbeid
  • bygging, drift og vedlikehold av veger
  • sprengningskunnskap
  • kommunalteknikk
  • opplæring på masseforflytningsmaskiner
  • helse, miljø og sikkerhet
  • kvalitetssikring og bedriftslære

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Veg- og anleggsarbeideren skal kunne bruke sine ferdigheter, kunnskaper og holdninger til å planlegge og gjennomføre eget arbeid. Fagarbeideren skal arbeide på selvstendig grunnlag ut i fra planer og beskrivelser. Fagarbeideren må også kunne vurdere om arbeidet er i tråd med brukernes behov, samfunnets prioriteringer og gjeldende bestemmelser innenfor alle arbeidsområder i faget. Fagarbeideren skal kunne anvende lover, forskrifter og bedriftsinterne kvalitetssikringssystemer knyttet til arbeidet. Fagarbeideren skal kunne ivareta nødvendig sikkerhet i arbeidet for seg selv og andre. Fagarbeideren skal delta aktivt i vernearbeidet.

Fagarbeideren skal kunne lære av det daglige arbeidet, slik at det kan gi motivasjon til videre personlig og faglig læring, samt utvikle evne til og forståelse for tverrfaglig samarbeid.

Fagarbeideren skal kunne se yrkesutøvelsen i organisatorisk sammenheng og kunne bidra til utvikling av faget, bransjen og arbeidsplassen som følge av endringer i samfunnet.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Faget utøves i store og små, private og offentlige bedrifter over hele landet. Faget bidrar til utvikling av samfunnet gjennom medvirkning i oppbygging og vedlikehold av veger og anlegg, lokalt og nasjonalt. Veg- og anleggsarbeideren arbeider både i selvstendige arbeidssituasjoner og i arbeidsfelleskap; dette krever gode kunnskaper og ferdigheter i faget. Fagarbeideren utfører veg- og anleggsarbeid som kan medføre store inngrep i natur og miljø, og har derfor et spesielt ansvar for å bidra til at eventuelle skadevirkninger blir minst mulig. Det er viktig at fagarbeideren har positive holdninger til natur og miljø og til sikkerhet og vernearbeid. Fagarbeideren må kunne vurdere eget utviklingsbehov, og ut fra lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv bidra til bærekraftig utvikling av faget og bransjen.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Veg- og anleggsfaget har samhørighet med anleggsmaskinførerfaget, fjellarbeidsfaget, anleggsgartnerfaget, asfaltfaget, banemontørfaget og betongfaget.

Utøverne i disse fagene samarbeider nært, deltar ofte i arbeid på ett eller flere av disse fagområdene og er ofte knyttet til samme anleggs-/byggeplass.

Fagbetegnelse:   Veg- og anleggsfaget

Yrkesbetegnelse:   Veg- og anleggsarbeider


ASFALTFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder i asfaltfaget er  produksjon og utlegging av asfalt, veivedlikehold, kontroll utført på laboratoriet, vedlikehold av maskiner, utstyr og produksjonsanlegg  samt teknikker for vedlikehold av anlegg med faste dekker. Asfaltøren skal kunne utføre enklere stikkings- og oppmålingsarbeider, samt ha kunnskaper om oppbygging og utføring av underlag før legging av fast dekke. Asfaltøren må kunne dokumentere og rapportere om utført arbeid.

Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder.

Arbeidsområdene i faget er:

  •  helse, miljø og sikkerhet
  • kvalitetssikring og bedriftslære
  • laboratorie – og kontrollarbeid
  • arbeidsplanlegging
  • arbeidsvarsling
  • stikking og oppmåling
  • produksjon av asfalt
  • utlegging av asfalt
  • veivedlikehold
  • vedlikehold av maskiner, utstyr og produksjonanlegg
  • rapportering og dokumentasjon
  • opplæring på asfalt- og anleggsmaskiner

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Asfaltøren skal kunne bruke sine ferdigheter, kunnskaper og holdninger til å planlegge og gjennomføre eget arbeid. Fagarbeideren må også kunne vurdere om arbeidet er i tråd med brukernes krav og behov, og gjeldende bestemmelser innenfor alle arbeidsområder i faget. Fagarbeideren skal kunne anvende lover, forskrifter og bedriftsinterne kvalitetssikringssystemer knyttet til arbeidet. Fagarbeideren skal kunne ivareta nødvendig sikkerhet i arbeidet for seg selv og andre. Fagarbeideren skal delta aktivt i vernearbeidet.

Fagarbeideren skal kunne lære av det daglige arbeidet, slik at det kan gi motivasjon til videre personlig og faglig læring, samt utvikle evne til og forståelse for tverrfaglig samarbeid.

Fagarbeideren skal kunne se yrkesutøvelsen i organisatorisk sammenheng og kunne bidra til utvikling av faget, bransjen og arbeidsplassen som følge av endringer i samfunnet.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Faget utøves i store og små, private og offentlige bedrifter over hele landet og bidrar til utvikling av samfunnet gjennom medvirkning i oppbygging og vedlikehold av infrastruktur. Asfaltøren arbeider både i selvstendige arbeidssituasjoner og i arbeidsfelleskap; dette krever gode kunnskaper og ferdigheter i faget. Fagarbeideren utfører asfaltarbeid som kan medføre store inngrep i natur og miljø, og har derfor et spesielt ansvar for å bidra til at eventuelle skadevirkninger blir minst mulig. Det er viktig at asfaltøren har positive holdninger til natur og miljø og til sikkerhet og vernearbeid. Fagarbeideren må kunne vurdere eget utviklingsbehov, og ut fra lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv bidra til bærekraftig utvikling av faget og bransjen.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Asfaltfaget har samhørighet med anleggsmaskinførerfaget, veg- og anleggsfaget, fjellarbeidsfaget, anleggsgartnerfaget og betongfaget.

Utøverne i disse fagene samarbeider nært og er ofte knyttet til samme anleggs-/byggeplass.

Fagbetegnelse:   Asfaltfaget

Yrkesbetegnelse:   Asfaltør


BANEMONTØRFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder i banemontørfaget er nybygging og vedlikehold av jernbanespor. I tillegg skal banemontøren kunne utføre enklere oppmålingsarbeider. En banemontør må kunne arbeide både selvstendig og i arbeidslag. For å løse oppgavene som banemontør kreves en kombinasjon av teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Disse kunnskapene og ferdighetene er knyttet til sikkerhet, nøyaktighet, kvalitetssikring, tegninger, teknologi og materialer.

Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder.

Arbeidsområdene i faget er:

  •  helse, miljø og sikkerhet
  • kvalitetssikring og bedriftslære
  • arbeidsplanlegging
  • bygging og vedlikehold av jernbanespor
  • bygging og vedlikehold sporveksler
  • ettersyn og vedlikehold av dreneringssystemer
  • vedlikehold av bruer
  • bygging og vedlikehold av planoverganger og plattformer
  • helsveist spor
  • feilretting, både planlagt og akutt
  • kontroll og visitasjon
  • godkjenning av sporets geometri

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Banemontøren skal kunne bruke sine ferdigheter, kunnskaper og holdninger til å planlegge og gjennomføre eget arbeid. Fagarbeideren må også kunne gjeldende bestemmelser innenfor alle arbeidsområder i faget. Fagarbeideren skal kunne anvende lover, forskrifter og bedriftsinterne kvalitetssikringssystemer knyttet til arbeidet. Fagarbeideren skal kunne ivareta nødvendig sikkerhet i arbeidet for seg selv og andre. Fagarbeideren skal delta aktivt i vernearbeidet.

Fagarbeideren skal kunne lære av det daglige arbeidet, slik at det kan gi motivasjon til videre personlig og faglig læring, samt utvikle evne til og forståelse for tverrfaglig samarbeid.

Fagarbeideren skal kunne se yrkesutøvelsen i organisatorisk sammenheng og kunne bidra til utvikling av faget, bransjen og arbeidsplassen som følge av endringer i samfunnet.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Faget utøves i hovedsak av ansatte i den offentlige og private jernbanesektor. Banemontøren arbeider både i selvstendige arbeidssituasjoner og i arbeidsfelleskap; dette krever gode kunnskaper og ferdigheter i faget, samtidig som det skal arbeides effektivt og systematisk. Det er viktig at banemontøren har positive holdninger til natur og miljø og til sikkerhet og vernearbeid. Banemontøren må kunne vurdere eget utviklingsbehov, og ut fra lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv bidra til bærekraftig utvikling av faget og bransjen.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Det faget som ligger nærmest banemontørfaget er veg- og anleggsfaget, hvor dreneringssystemer i underbygningen kan sammenlignes. Utover dette er det få eller ingen likheter med andre fag.

Fagbetegnelse:   Banemontørfaget

Yrkesbetegnelse:       Banemontør


ANLEGGSMASKINFØRERFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder i anleggsmaskinførerfaget er kjøring av minst tre forskjellige maskintyper, som gravemaskin, hjullaster, anleggsdumper, gravelaster, veghøvel og doser. Anleggsmaskinføreren skal kunne vedlikeholde maskinene, utføre variert anleggsarbeid, nivellere og utføre enklere stikking. Fagarbeideren må kunne bruke spesialutstyr for den enkelte maskintype, sikkerhetsutstyr for grøfter, løfteutstyr, komprimeringsutstyr og boreutstyr, samt ha kunnskaper om sprengningsarbeid. Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder.

Arbeidsområdene i faget er:

  •  kjøring av minst tre maskintyper og bruk av spesialutstyr
  • arbeidsvarsling
  • arbeidsplanlegging
  • nivellering og enklere stikking
  • kommunalteknikk og vann- og avløpsanlegg
  • grunnarbeid og vegbygging
  • helse, miljø, sikkerhet og bedriftslære

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Anleggsmaskinføreren skal kunne bruke sine ferdigheter, kunnskaper og holdninger til å planlegge og gjennomføre eget arbeid. Anleggsmaskinføreren skal kunne kommunisere med kunder og kolleger og kunne planlegge, gjennomføre og vurdere sitt arbeid i tråd med brukernes behov og samfunnets prioriteringer innenfor alle av fagets arbeidsområder. Fagarbeideren skal kunne anvende offentlige lover og forskrifter samt bedriftsinterne kvalitetssikringssystemer knyttet til arbeidet, ivareta nødvendig sikkerhet for seg selv og andre i samsvar med gjeldende lover og forskrifter (HMS), og delta i vernearbeidet.

Anleggsmaskinføreren skal kunne lære av det daglige arbeidet, slik at det kan gi motivasjon til videre personlig og faglig læring, samt utvikle evne til og forståelse for tverrfaglig samarbeid. Fagarbeideren skal ha ferdigheter i å utøve yrket i varierende terrengforhold og i ulike masser. Fagarbeideren skal kunne se yrkesutøvelsen i organisatorisk sammenheng og kunne bidra til å utvikle faget, bransjen og arbeidsplassen i samsvar med samfunnsutviklingen.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Anleggsmaskinføreren bidrar til å utvikle samfunnet gjennom å bygge opp og vedlikeholde infrastruktur. Anleggsmaskinføreren arbeider både i selvstendige arbeidssituasjoner og i arbeidsfelleskap; dette krever gode kunnskaper og ferdigheter i faget. Anleggsmaskiner kan gjøre store inngrep i natur og miljø; føreren har derfor et spesielt ansvar for å begrense skadevirkningene mest mulig. Det er viktig at anleggsmaskinføreren har positive holdninger til natur og miljø, sikkerhet og vernearbeid. Anleggsmaskinføreren skal kunne vurdere eget utviklingsbehov, og ut fra lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv bidra til bærekraftig utvikling av faget og bransjen.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Anleggsmaskinførerfaget har samhørighet med anleggsmaskinreparatørfaget, vei- og anleggsfaget, fjellarbeidsfaget, anleggsgartnerfaget og betongfaget.

Utøverne i disse fagene samarbeider nært og er ofte knyttet til samme anleggs-/byggeplass.

Tegninger og standarder er også områder som kan være felles for disse fagene.

Fagbetegnelse:  Anleggsmaskinførerfaget

Yrkesbetegnelse:    Anleggsmaskinfører


RØRLEGGERFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder i rørleggerfaget er installasjon, modernisering, service og reparasjon av sanitæranlegg, varme- og kjøleanlegg, spesielle anlegg for brannslukking, trykkluft og gassanlegg.

Aktuelle arbeidsområder er

  • installere vann- og avløpsledninger i grunnen
  • montere ledningsnett for sanitæranlegg
  • montere utstyr og armatur i sanitæranlegg
  • installere ledningsnett for vannbårne varmeanlegg
  • montere utstyr og armatur i varmeanlegg
  • montere andre anlegg som f.eks. gassanlegg, sprinkleranlegg, trykkluftanlegg og isvannsanlegg
  • utføre servicearbeid
  • ivareta helse, miljø og sikkerhet under arbeidet

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder. Rørleggeren skal kunne kommunisere med kunder og kolleger. Rørleggeren skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget og andres arbeid og kunne anvende aktuelle lover og forskrifter. Rørleggeren skal kunne benytte bedriftsinterne kvalitetssikringsmanualer og sjekklister knyttet til arbeidet. Dessuten skal rørleggeren kunne utføre vernearbeid og ivareta nødvendig sikkerhet for seg selv og andre i samsvar med gjeldende lover og forskrifter (HMS). I yrkesutøvelsen konkretiseres tegningsforståelse, teknologi, materialbruk og kvalitetssikring. Det er innført sertifikater for særs viktige arbeidsoperasjoner. Rørleggeren skal kunne lære av det daglige arbeidet og utvikle seg i faget.

En nyutdannet fagarbeider i rørleggerfaget skal kunne beherske de aktuelle arbeidsområdene på et nivå som tilsvarer installasjonene i en enebolig.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Personlig hygiene kan knyttes til sanitæranlegg, og baderommet har stor betydning for menneskers velvære. Rent drikkevann og rensing av avløpsvann har avgjørende hygienisk og miljømessig verdi i et moderne samfunn. Rørleggerfaget omfatter bl.a. arbeid med varmeanlegg som kan knyttes både til godt inneklima i bygninger og til det ytre miljøet med tanke på energiøkonomisering, som bidrar til økonomiske og miljømessige gevinster. Rørleggeren skal kunne vurdere eget utviklingsbehov, og bidra til bærekraftig utvikling av faget og bransjen.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Industrirørleggerfaget er det nærmest beslektede faget. Både industrirørleggeren og rørleggeren arbeider med anlegg og systemer som til en viss grad overlapper hverandre.. Rørleggerfaget kan knyttes til flere andre fag som arbeider på byggeplassen og bidrar i byggeprosessen. der Tegninger og standarder er områder som er felles for disse fagene. Bruken av ulike materialer, som f.eks. ulike plasttyper, kan knyttes til andre fag som benytter plastmaterialer i arbeidet.

Fagbetegnelse:  Rørleggerfaget

Yrkesbetegnelse:  Rørlegger


VENTILASJONS- OG BLIKKENSLAGERFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder for en blikkenslager er produksjon, montasje, modernisering, restaurering, reparasjon og service innen hovedområdene ventilasjon, fasade og tak. Blikkenslageren arbeider hovedsakelig med tynnplater og tynnplateprodukter i ulike typer metaller.

Aktuelle arbeidsområder er

  • montering av ventilasjonsanlegg og produksjon av tilpasningskomponenter
  • isolering, brannsikring og mantling
  • produksjon og montasje av beslag og detaljer til tak og fasader
  • oppbygging og kledning/tekking av tak og fasader
  • produksjon i verksteder
  • servicearbeid på ventilasjonsanlegg samt fasader og tak
  • utsmykking, kunsthåndverk og interiør
  • helse- miljø og sikkerhet

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Blikkenslageren må ha kunnskap om byggtekniske konstruksjoner, metallets egenskaper, former for bearbeiding og maskin- og verktøylære. Han/hun må ha kunnskaper om inneklima og forskjellige ventilasjonstekniske løsninger og prinsipper. Utøvelsen av faget innebærer tegningsforståelse, bruk av moderne teknologi og av praktisk matematikk, og kvalitetssikring. Blikkenslageren skal planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid i henhold til lover og forskrifter som gjelder for arbeidslivet generelt og byggebransjen spesielt. Ofte er blikkslageren i direkte kontakt med kunder. Det innebærer at kunnskaper og ferdigheter innen kundebehandling, økonomisk forståelse og salg samt organisering av egen bedrift er viktig. Blikkenslagerne utfører, som de fleste andre håndverkere, egenkontroll av utført arbeid og er samtidig avhengige av kundenes tillit. Det betyr at det stilles strenge krav til de moralske og etiske prinsipper i utførelsen av arbeidet. For øvrig er helse, miljø og sikkerhet en naturlig del av arbeidsdagen.

Blikkenslageren skal kunne kommunisere med arkitekter, oppdragsgivere, kunder og arbeidskolleger, samt ha kunnskaper om andre fagområder det er naturlig å samarbeide med. Arbeidsområdet til blikkenslageren er variert, selv om bedriftene har ulike spesialfelter innen faget. Faget utvikler seg hele tiden, og blikkenslageren må delta i fordypningsmoduler og kurs.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Godt innemiljø er avhengig god luftkvalitet og riktig temperatur. Innemiljøet har stor betydning for menneskers velvære, og godt inneklima har åpenbare helsemessige fordeler. Blikkenslageren skal rette oppmerksomhet mot og bidra til energiøkonomiske og miljømessige gevinster. Blikkenslagerens kompetanse innen klima, miljø og energi vil etter hvert i større grad bli benyttet i arbeidet med planlegging av nye bygg. Blikkenslageren kler fasader og tekker tak som skal tåle morgendagens klimapåkjenninger. Redusert omfang av fuktskader kombinert med bedre innemiljø og energisparende tiltak vil påvirke hverdagen for alle. Ny kunnskap og nye materialer gir nye muligheter. Blikkenslageren skal være en aktiv bidragsyter ved valg av løsninger.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Blikkenslageren har enkelte arbeidsoppgaver som berører andre fagområder. Typiske berøringspunkter med andre fag er isolering og mantling (isolatør), legging av takstein/skifer/takbelegg (taktekker), arbeid med glassfasader i kombinasjon med metallprofiler (glassfagarbeider), montering/demontering av stillaser (stillasbygger) og reparasjon av undertak og montering av takvinduer og takoppbygg (tømrer).

Faget er knyttet til byggeplasser, hvor blikkslageren utfører sitt arbeid i samarbeid med andre faggrupper. Ulikt de fleste andre byggfagene foregår en utstrakt prefabrikkering og produksjon i eget verksted. For øvrig er det distriktsavhengige tilpasninger av hovedarbeidsområdene.

Fagbetegnelse:  Ventilasjons- og blikkenslagerfaget

Yrkesbetegnelse:  Blikkenslager


TAKTEKKERFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsoppgaver i taktekkerfaget omfatter tekking av nybygg, rehabilitering, omtekking, service og reparasjoner av tak. Arbeidet foregår på boligblokker, småhus , ulike typer industribygg, idrettshaller, terrasser, jorddekkede konstruksjoner,tunneler og våtromsmembraner. Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder, og kan deles inn i følgende områder:

  • vurdering av underlaget
  • diffusjonstettin
  • isolering, med og uten falloppbygging
  • mekanisk forankring av tekkinger
  • tekking av flate tak, skråtak og buetak
  • helse, miljø og sikkerhet

Bredden i faget vises ved at det tekkes med mange forskjellige materialer, som for eksempel takfolier, asfalt-takbelegg i ett eller flere lag, takstein, skifer, plater, takshingel og torv.

Krav til kunnskaper og ferdigheter

En taktekker skal, under faglig ledelse, ved hjelp av tegninger og beskrivelser selvstendig kunne vurdere, planlegge og utføre arbeid på de hovedområdene som er nevnt ovenfor. Taktekkeren må ha kjennskap til grunnleggende bygningsfysikk og vindlaster samt rehabilitering av antikvariske tak. Arbeidet skal utføres på en rasjonell og minst mulig arbeidskrevende måte, samtidig som kravene i lover, forskrifter og bedriftsinterne kvalitetsstyringssystemer overholdes.

For å sikre god kvalitet på taktekkingen kreves det at taktekkeren har gode materialkunnskaper. Taktekkeren vil normalt være i virksomhet i kort tid på hver byggeplass. Det er derfor viktig å ha gode evner til samarbeid med kunder, kolleger og andre samarbeidspartnere.

Taktekkeren skal også kunne bruke verktøy som tradisjonelt hører inn under andre yrker. Kunnskaper om bruk og vedlikehold av verktøyet må derfor ha høy prioritet.

En taktekker skal ta hensyn til andre fagarbeideres yrkesutøvelse på byggeplassen og bidra til godt samarbeid mellom yrkesutøverne.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

En faglært taktekker skal kunne tilfredsstille samfunnets krav til takkonstruksjoner, som også er funksjonelle mht. brann-, fukt-, storm- og andre klimapåkjenninger samt varmetap.

Taktekkerfaget er i kontinuerlig utvikling når det gjelder estetikk, valg av materialer, verktøy/redskaper og tekkemetoder. Denne utviklingen krever at tekkeren stadig tilføres nye kunnskaper fra materialleverandører og tekkefirmaer.

Det er av avgjørende betydning at taket blir tekket på en slik måte at den verner de verdier som finnes i det enkelte byggverk, og på en slik måte at orden og renslighet høyner næringens omdømme og ikke bidrar til skade.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Taktekkeren må vurdere det underlaget taktekkingen/membranen skal legges på. I tilfelle mangler må disse i en viss grad kunne utbedres av tekkeren selv. Dette kan gjelde underlag av både betong, stål og treverk.

Taktekkerfaget grenser opp mot blikkslagerfaget, anleggsgartnerfaget, malerfaget, tømrerfaget, gulvleggerfaget og andre fag som bidrar i byggeprosessen.

Fagbetegnelse:  Taktekkerfaget

Yrkesbetegnelse:  Taktekker


TREVARE- OG BYGGINNREDNINGSFAGET

Daglig arbeid

Fagarbeideren har sin arbeidsplass i bedrifter som produserer vinduer, dører, trapper og innredninger av tre. Arbeidsplassen er i hovedsak på et fast produksjonssted, men det kan være enkelte monteringsoppdrag ute på byggeplass.

Sentrale arbeidsområder i faget er

  • materialhåndtering
  • maskinering/bearbeiding
  • sammensettings- og monteringsarbeider
  • overflatebehandling
  • helse, miljø og sikkerhet

På grunn av utstrakt spesialisering innen faget må man velge blant følgende fordypningsområder:

  • produksjon av vinduer
  • produksjon av dører
  • produksjon av trapper
  • produksjon av innredninger

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Fagarbeideren må kunne lage, lese og forstå arbeidstegninger og spesifikasjoner. Fagarbeideren skal kunne velge materialer, verktøy og utstyr i samsvar med spesifikasjoner og krav, og kunne stille inn og bruke utstyret. Fagarbeideren må kunne lage komplette produkter i samsvar med arbeidstegninger og spesifikasjoner. Arbeidet skal utføres på en måte som tar hensyn til egen og andres sikkerhet samt det ytre miljøet.

Fagarbeideren skal kunne ta ansvar for egen læring.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

”Snekkerfaget” har lange tradisjoner helt tilbake til oldtiden. Bransjen produserer stort sett artikler som brukes i forbindelse med bygg, som vinduer, dører og trapper, og forskjellige faste innredninger som skap, kjøkken- og baderomsinnredninger o.l. Bedriftene er i dag stort sett spesialisert, slik at de f.eks. produserer bare vinduer eller bare dører.

Nye, datastyrte maskiner (CNC-maskiner), og høy grad av automatisering er blitt hverdagen i flere og flere bedrifter. Dette medfører behov for ny og annerledes kompetanse i mange bedrifter. Datakunnskaper blir viktigere og viktigere for å kunne utnytte produksjonsutstyret optimalt. Bransjen opplever økende konkurranse fra utlandet Dette skaper ytterligere behov for å ta i bruk ny teknologi.

Grunnleggende materialkunnskaper er viktig for å kunne nyttiggjøre seg ny teknologi. Kunnskapene kan også bidra til nyskaping og vekst ved at fagarbeideren utvikler nye metoder og produkter.

Faget var tidligere et typisk håndverksfag, men utviklingen mot utstrakt bruk av maskiner og avansert utstyr gjør at den maskinelle siden av faget etter hvert er langt mer framtredende enn den håndverksmessige.

Faget har en sentral plass i den verdiskapingen som skjer i forbindelse med rehabilitering og bygging av boliger og næringsbygg.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

”Snekkerfaget” har naturlig nok mye til felles med fag hvor komponenter i tre og liknende materialer er dominerende. Faget har også noe til felles med fag der det legges vekt på bearbeidingsteknikker utført ved forskjellige maskinelle operasjoner.

Fagbetegnelse:  Trevare- og bygginnredningsfaget

Yrkesbetegnelse:    Trevaresnekker


TRELASTFAGET

Daglig arbeid

En fagarbeider innen trelastfaget har sin arbeidsplass i sagbruk, høvlerier og industribedrifter som produserer trematerialer til bygninger, anlegg, snekkerfabrikker m.m. Fagets krav til kunnskaper og ferdigheter er knyttet til materialkunnskap, prosessforståelse, driftskunnskap, kvalitetssikring, økonomiforståelse og digitale ferdigheter. En fagarbeider må kunne se sin arbeidsplass i et miljø med variert kompetanse. Produksjonen foregår maskinelt, i stor grad ved bruk av ny og spennende teknologi. Trematerialene består av et bredt utvalg produkter der det stilles svært ulike krav.

Felles arbeidsområder i trelastfaget er

  • råvare- og ferdigvarehåndtering
  • materialkunnskapbruk av maskiner, verktøy og databaserte styringssystemer slik at produktene tilfredsstiller nasjonale, internasjonale og markedsmessige krav
  • kvalitetskontroll av hele produksjoner klargjort for leveranse
  • helse, miljø og sikkerhet

Fordypningsområder er

  • sagteknikk
  • høvelteknikk
  • tørking og energiproduksjon
  • vedlikehold av verktøy

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Fagarbeideren skal på selvstendig grunnlag og under faglig veiledning kunne velge materialer, verktøy, stille inn maskiner og produsere trematerialer rasjonelt etter gjeldende krav og beskrivelser. Fagarbeideren skal kunne utføre arbeidet på en måte som tar hensyn til egen og andres sikkerhet samt det ytre miljøet.

Fagarbeideren arbeider ofte i produksjonsrekker, hvor godt samarbeid er en forutsetning for å kunne ivareta sikkerheten og for å skape et godt arbeidsmiljø.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Anvendelse av tre i byggevirksomhet har lange tradisjoner i Norge. Treindustrien arbeider derfor målbevisst for å gjøre tre til et foretrukket og lønnsomt materialvalg for byggesektoren også i framtiden. Treindustrien og byggenæringen har lange tradisjoner i å samarbeide om forskning og teknologi- og kompetanseutvikling. Markedet etterspør produkter som komponenter, elementer, trekonstruksjoner, interiørvarer eller innredningsprodukter. Kunnskaper om byggeprosess og byggkonstruksjoner har derfor betydning for fagarbeiderens yrkesutøvelse og bedriftens evne til å levere rasjonelle og estetiske løsninger. Treindustrien foredler fornybar råvare, som det har tatt naturen 100 år å bygge opp. Verdiskapingen skjer i stor grad i distriktene, og treindustrien er skogbrukets viktigste inntektskilde.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Trelastfagethar likheter med fag hvor trematerialer benyttes i konstruksjoner, sammenføyninger og overflatebehandling. Dette omfatter bygningsinnredningsfaget, limtrefaget, tømrerfaget og fag som omfatter overflatebehandling Trelastfaget har forankring i naturbruk ved at foredling av skogbrukets varer er industriens oppgave.

Faget skiller seg fra bygg- og anleggsfagene ved å være råvareleverandør.

Fagbetegnelse:  Trelastfaget

Yrkesbetegnelse:  Fagoperatør i trelastfaget


LIMTREFAGET

Daglig arbeid

Produksjon av limtre er en sammensatt prosess som spenner fra mottak og kontroll av råvarer til skjøting og høvling av lameller, limpåføring, pressing og herding, og til slutt bearbeiding til ferdige konstruksjoner, konstruksjonselementer, komponenter, emner eller plater. Prosessen foregår maskinelt på varierende typer faste produksjonsanlegg og med håndverktøy for sluttbearbeiding. Ulike krav til sluttproduktet krever spesialisering for fagområdene

  • konstruksjonslimtre
  • komponentlimtre

Sentrale arbeidsoppgaver er drift av fingerskjøteanlegg, lamellhøvel, limeanlegg, presseutstyr og konstruksjonshøvel- eller pusseanlegg, kapping og tilskjæring av bjelker og sammensatte konstruksjoner, fresing, boring og montering av ulike typer forbindelser og beslag, samt klargjøring for transport. Under hele prosessen skal det utføres kontinuerlig kvalitetskontroll, og det skal tas hensyn til helse, miljø og sikkerhet under arbeidet.

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Fagarbeideren skal på selvstendig grunnlag og under faglig veiledning kunne lese og forstå arbeidstegninger og spesifikasjoner og ha gode kunnskaper om trevirke som materiale. Fagarbeideren skal kunne motta, kontrollere og lagre råstoffet riktig og velge riktig råstoffkvalitet, stille inn og betjene alle maskinene i anlegget og ha grunnleggende kunnskaper om limtyper og limemetoder. Fagarbeideren skal kunne bruke og vedlikeholde håndverktøy og maskinverktøy og skifte ut enkle komponenter i produksjonslinjen. Fagarbeideren skal kunne søke etter feil og utføre daglig vedlikehold av maskiner og utstyr etter manualer, ha god oversikt over produksjonsgangen og kunne redegjøre for den verdi som skapes under prosessen. Råstoffkvalitet, fingerskjøting, sammenliming av lamellene og emnenes overlatekvalitet er kritiske suksessfaktorer for produktet, og kvalitetskontroll av overflaten og styrken er daglige rutiner.

Fagarbeideren skal kunne utføre arbeidet på en måte som tar hensyn til egen og andres sikkerhet samt det ytre miljøet. Fagarbeideren arbeider oftest i større produksjonsanlegg, hvor det er nødvendig å samarbeide med flere yrkesgrupper. Evne til samarbeid er derfor viktig.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Sammenliming av tre med ulike typer klebrige stoffer har vært gjort i mange tusen år. Kryssfinérproduksjon satte fart i utviklingen av nye limtyper på slutten av 1800-tallet, men gjennombruddet kom først i 1930-årene da de syntetiske limtypene ble utviklet. I dag kan den kjemiske industrien komponere limtyper for de fleste formål. Konstruksjoner og komponenter av limtre inngår i de fleste typer bygg, bruer, høyspentmaster, innredninger, møbler, trapper, dører og vinduer. Moderne design- og prosjekteringsprogrammer ved siden av rasjonell og fleksibel produksjon gjør at bruksområdene for limtre stadig kan utvides. Materialet er miljøvennlig og bærekraftig, og det kreves lite energi for å framstille det.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Limtrefaget har store likheter med trelastfaget og byggorienterte trefag, som alle krever inngående kunnskaper om trevirkets materialegenskaper.

Fagbetegnelse:   Limtrefaget

Yrkesbetegnelse:   Limtrearbeider


MALERFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsoppgaver i malerfaget er beskyttelse, vedlikehold, fargesetting, dekorering og restaurering av innvendige og utvendige overflater i bygninger og konstruksjoner. Faget er sammensatt slik at den enkelte fagarbeider oftest arbeider med beskyttelse, vedlikehold og fargesetting av overflatene, men i noen tilfeller arbeider malerenogså med dekorering og/eller restaurering.

Faget kan inndeles i følgende arbeidsområder:

  • innvendige og utvendige overflater
  • nye og tidligere behandlede overflater
  • underlag av tre, plater, mur, puss, betong og metall
  • bruk av ulike typer malematerialer, avretningsmasser, gulvbelegg og veggbekledninger
  • påføring av maling-, lakk- og beissystemer
  • oppsetting av systemer for veggbekledning
  • legging av beleggsystemer for gulv
  • montasje av profiler og listverk for gulv i tørre rom
  • helse, miljø og sikkerhet

Fordypningsområder:

  • malerarbeid
  • gulvarbeid

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Maleren skal på selvstendig grunnlag og under faglig ledelse kunne vurdere, planlegge og gjennomføre arbeidsoppgavene på de ovennevnte arbeidsområdene. Arbeidet skal utføres i tråd med myndighetenes krav, oppdragsgiverens kravog bedriftenskrav. Samtidig skal arbeidet utføres på en rasjonell måte, og helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas; det gjelder både det ytre og indre miljøet og tekniske krav. Alt skal være i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og kvalitetssystemer knyttet til utførelsen av arbeidet.

Maleren skal kunne samarbeide og kommunisere med kunder, leverandører, kolleger og beslektede faggrupper. Derfor skal opplæringen gi nødvendige fagkunnskaper, ferdigheter og menneskelige egenskaper som sikrer grunnlaget for en konkurransedyktig bransje, og som bidrar til positiv deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. Maleren skal ha gode material- og verktøykunnskaper som sikrer rett materialvalg og metode. Han skal kunne utvise orden, ryddighet og nøyaktighet til beste for kundene, bedriften, faget og samfunnet. Fagkunnskapen og ferdighetene skal giet kvalitetsmessig og økonomisk tilfredsstillende produkt.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Malerfaget har lange tradisjoner; de kan spores tilbake til de første hulemaleriene i eldre steinalder (for omkring 20 000 år siden). Trangen til å dekorere og forskjønne omgivelsene finner vi i de eldste bevarte bygningene i verden, og dekorative arbeider hører fortsatt med til malerens arbeidsoppgaver.

Dagens malerfag består av allsidige og interessante oppgaver av stor samfunnsmessig, økonomisk og trivselsmessig betydning. Ved å beskytte overflater i bygninger og konstruksjoner forvalter faget store verdier. Både når man maler, tapetserer og legger gulvbelegg bidrar faget til å gi mennesker et trivelig og godt arbeids- og bomiljø.

Bransjen består av små og mellomstore bedrifter. En del bedrifter legger hovedvekten på mer spesialiserte deler av faget, som for eksempel dekorasjonsarbeider og gulvarbeider.

Maleren skal kunne lære av det daglige arbeidet og følge med i utviklingen i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt.

Faget inneholder en rekke materialer, prosesser og metoder som er i kontinuerlig utvikling. Det utvikles stadig nye tekniske hjelpemidler, mer miljøvennlige produkter og nye metoder. Derfor må maleren være åpen for å videreutvikle sine fagkunnskaper og ferdigheter i et livslangt perspektiv. Samtidig må han kunne lære av andres opparbeidede erfaringer og kunne formidle disse videre.

Malerarbeidet foregår ofte på byggeplasser i samarbeid med andre faggrupper, men også i kontorbygg, offentlige institusjoner og private hjem. Å kunne kommunisere godt med mennesker fra ulike miljøer og kulturer er derfor en fordel.

Likheter og utlikheter i forhold til andre fag

Renholdsoperatørfaget er det nærmest beslektede faget, hvor vask og vedlikehold av overflater står sentralt. Industrimalerfaget er beslektet med malerfaget gjennom overflatebehandling av metallunderlag for å beskytte underlaget mot korrosjon. Også andre fag som opererer med ulike typer overflatebehandling har slektskap med malerfaget.

Malerfaget er knyttet til byggfagene gjennom byggeplassen og byggeprosessen. Der står maleren sentralt i forbindelse med sluttbehandlingen av de underlag som utøverne av byggfagene har konstruert.

Bruken av uilke typer lim, kitt, sparkel-, avretnings- og fugemasser og smørbare membransystemerknytter malerfaget til en rekke andre fag. Her kan nevnes murerfaget, tømrerfaget, betongfaget, glassfaget og taktekkerfaget.

Fagbetegnelse:   Malerfaget

Yrkesbetegnelse:   Maler


INDUSTRIMALERFAGET

Daglig arbeid

De sentrale arbeidsoppgavene i industrimalerfaget er forbehandling og oppbygging av et korrosjonshindrende system på stålkonstruksjoner og metaller innenfor norsk petroleumsindustri, bygg og anlegg, terminalanlegg, kraftverk, mekanisk industri og skipsverft. Faget er underlagt strenge spesifikasjonskrav samt offentlige lover og forskrifter innenfor helse, miljø og sikkerhet.

Aktuelle arbeidsområder er:

  • klimatisk kontroll
  • valg og sikring av korrekt bruk av verneutstyr
  • forbehandling av overflater med manuelle og mekaniske metoder.
  • oppbygging av malingssystem med kost, rull og høytrykkspumper
  • egenkontroll – bruk av kontroll/måleutstyr
  • vedlikehold og ettersyn av utstyr
  • helse, miljø og sikkerhet

Krav til kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Fagarbeideren skal kunne planlegge, gjennomføre og kontrollere sitt arbeid i samsvar med oppdragsgivers krav spesifikasjon og bedriftsinterne kvalitetsplaner. Fagarbeideren skal kunne kontrollere, måle, registre og dokumentere produktet. Dessuten skal fagarbeideren ha nødvendige kunnskaper om materialer, korrosjonstyper og produktdata og kunne anvende kunnskapene i arbeidet.

Fagarbeideren skal kunne utføre vernearbeid i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, samt ivareta sikkerheten for seg selv og andre. Det kreves i tillegg basiskunnskaper om hvilke miljøbelastninger arbeidsplassen utsettes for, blant annet ergonomi og bruk av helsefarlige stoffer.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Industrimalerfaget utøves over hele landet både innenfor små og mellomstore mekaniske bedrifter så vel som store utbyggings- og vedlikeholdsprosjekter både på land og offshore.

Korrosjonsvern utgjør en svært viktig del for å sikre regularitet, og levetid for landets viktigste industrianlegg som kraftanlegg, landanlegg/terminaler, offshore installasjoner og skipsindustri. Dette bidrar til å sikre store verdier for samfunnet.

Fokus på reduksjon av utslipp til det ytre miljø, utvikling av nye metoder, malingssystemer og påføringsteknikker, vil gi store økonomiske og miljømessige gevinster for samfunnet.

Likheter og ulikheter med andre fag

Industrimalerfaget er beslektet med de fag som påfører beleggsystemer med strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Dette gjelder varmforsinking, metallisering, malerfaget, pulverlakkering og billakkering.

Fagbetegnelse:   Industrimalerfaget

Yrkesbetegnelse:   Industrimaler


RENHOLDSOPERATØRFAGET

Daglig arbeid

Renholdsoperatørfaget er et forvaltnings, drifts- og vedlikeholdsfag hvor fagarbeideren særlig har som oppgave å rengjøre og vedlikeholde vegger, tak, inventar og gulv. Fagarbeideren planlegger og utøver profesjonelt renhold. Arbeidet omfatter valg og bruk av riktige kjemikalier, valg av hensiktsmessige metoder for rengjøring og bruk av maskiner og utstyr i arbeidet.

Aktuelle arbeidsplasser er alle typer næringsbygg og virksomheter i offentlig og privat sektor. Eksempler på arbeidsplasser er skoler, barnehager, administrasjonsbygg, idrettsanlegg, kulturbygg, sykehus og sykehoteller, alders- og sykehjem, hoteller, butikker, kjøpesentre, transportmidler som buss, tog, fly og skip, verksteder, byggeplasser, fabrikker og andre produksjonslokaler.

Faget omfatter blant annet følgende fagområder:

  • kjemi og kjemikalier
  • material- og overflatekunnskaper
  • helse, miljø og sikkerhet
  • ergonomi
  • service, kundebehandling og kommunikasjon
  • kvalitet og miljø
  • inneklima og hygiene
  • kalkulasjon og planlegging
  • IKT-verktøy

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Temporært renhold, eksempel hovedrenhold, vindusvask, vinduspuss, skuring og boning av gulv, krever kunnskaper om overflatenes egenskaper. Ytre forvaltning av bygninger, for eksempel graffitifjerning, fasadevask og fasadespyling, krever omfattende kunnskaper om kjemikalier og ferdigheter i bruken av dem.

Faget krever byggteknisk forståelse og er en naturlig del av verdikjeden innenfor byggfagene. Fagarbeideren ser derfor sine arbeidsoppgaver i sammenheng med hele byggets livssyklus. Daglig forvaltning, drift og vedlikehold av overflater har stor betydning for bygningenes økonomi, estetikk, inneklima og hygieniske standard.

Det stilles høye krav om at fagarbeideren kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet på en god måte. Fagarbeideren må kunne kommunisere godt med andre og gi god service til brukerne. Fagarbeideren må kunne vurdere kvaliteten og verdien av eget arbeid. Han eller hun må kunne jobbe selvstendig og kunne samarbeide med andre. Arbeidet må utføres i samsvar med nordisk standard for renhold, kravene i ”Rent bygg”, ”RIF-bygg” og andre forskrifter, og krav som gjelder innen bransjen. Renholdsoperatøren må bidra til personlig og faglig utvikling.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Bransjen og faget er et gammelt yrke – selv om det først i 1994 ble godkjent for fagbrev i Norge. De siste 20 årene, med økte helseplager som kan relateres til inneklimaet, viser betydningen av renholderens kompetanse og plass i samfunnet.. Denne utviklingen har også resultert i nye arbeidsmetoder, andre kjemikalier, nye overflater, annet utstyr, og kompetanseheving innen bransjen.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Bygg- og anleggsfagene, spesielt malerfaget og andre byggfag som arbeider med overflatebehandling, er nær beslektede fag. Det samme gjelder enkelte håndverks- og designfag som behandler overflater. Fagarbeidere som arbeider innen helsesektoren, vil utføre arbeid i samarbeid med helse- og omsorgsfagpersonale, og renholdere ved hoteller og serveringssteder vil ha arbeid som grenser til flere servicefag.

Fagbetegnelse:   Renholdsoperatørfaget

Yrkesbetegnelse:   Renholdsoperatør


STEINFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder i steinfaget er utvinning av naturstein og videre bearbeiding av ulike steintyper. Fagarbeideren bearbeider steinen til ferdige produkter, avhengig av steinens egenskaper og hva kundene etterspør. Steinen tas hovedsakelig ut som blokker, men avhengig av steintype/bergart, utfører fagarbeideren videre bearbeiding til halvfabrikatprodukter som blokker eller skiferplater til et eget marked, eller til ferdig foredlede produkter til sluttbrukerne. Sluttproduktene er gjerne monumenter, belegningsstein for utearealer eller forskjellige typer elementer for bygningsformål. Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder.

Faget kan deles inn i følgende områder:

  • bruddvirksomhet
  • skiferindustri
  • bearbeidingsvirksomhet
  • montering
  • stein- og fjellære
  • håndtering/transport
  • yrkestegning
  • bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr
  • kunne velge ut og bruke sikkerhetsutstyr som bidrar til sikker montering og bruk av stillaset.

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Steinarbeideren skal kunne bruke sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger til å planlegge og gjennomføre eget arbeid. Steinarbeideren må også kunne vurdere om arbeidet er i tråd med brukernes behov, samfunnets prioriteringer og gjeldende bestemmelser på fagets arbeidsområder. Steinarbeideren skal kunne anvende lover og forskrifter samt kvalitetssikringssystemer knyttet til arbeidet, og skal ivareta nødvendig sikkerhet både for seg selv og andre.

Steinarbeideren skal kunne lære av sitt daglige arbeid, slik at det kan gi motivasjon til videre personlig og faglig læring, og utvikle evnen til og forståelsen for tverrfaglig samarbeid.

Steinarbeideren skal ha ferdigheter i utøvelsen av yrket under varierende forhold . Fagarbeideren skal kunne forstå yrkesutøvelsen i organisatorisk sammenheng, og kunne bidra til utviklingen av faget, bransjen og arbeidsplassen i lys av samfunnsutviklingen.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Faget utøves i mange små og noen større private bedrifter over hele landet, hvor oppgavene kan være svært forskjellige. Fagutførelsen kan variere fra manuelt arbeid til bruk av meget avanserte maskiner.

Hensynet til natur-, miljø- og ressurser er viktig i faget. Dette gjelder særlig arbeid i steinbrudd, som kan medføre store naturinngrep. Faget utgjør en viktig basis for andre virksomheter, både innen estetisk og miljørettet bygge- og anleggsvirksomhet, hvor god norsk byggeskikk fremmes, og for transportsektoren.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Steinarbeidsfaget har mange felles berøringspunkter med anleggsfaget, anleggsmaskinførerfaget og fjellarbeidsfaget. Disse fagene kan ha felles arbeidsplasser.

Fagbetegnelse:  Steinfaget

Yrkesbetegnelse:      Steinfagarbeider


FEIERFAGET

Daglig arbeid

Feierne feier skorsteiner, røykkanaler og ildsteder, og renser ventilasjonsanlegg. Feierne fører tilsyn med fyringsanlegg, matersystemer og oljetanker. Feieren skal kunne gi god informasjon om fyringsteknikk og om generelt forebyggende brannvern. Faget er underlagt lov om brannvern med forskrifter.

Arbeidsområder er:

  • forebyggende brannvern
  • begrensning av skader etter brann
  • varme- og ventilasjonsteknikk
  • fyringsteknikk
  • bransje- og miljølære
  • skorsteinsteknikk
  • bygnings- og verktøylære
  • helse, miljø, sikkerhet og bedriftslære

Feieren skal kunne kommunisere med kunder og kollegaer, skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere arbeidet innenfor alle arbeidsområder i faget. Fagarbeideren skal kunne anvende lover og forskrifter og kunne gjennomføre bedriftsinterne kvalitetssystemer knyttet til arbeidet. Fagarbeideren skal kunne utføre vernearbeider som ivaretar egen og andres sikkerhet, i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Feieren skal kunne lære av det daglige arbeidet og kunne se yrkesutøvelsen i organisatorisk sammenheng. Fagarbeideren skal kunne bidra til utviklingen av faget, bransjen og arbeidsplassen, i samsvar med samfunnsutviklingen lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Feierfaget egner seg godt for begge kjønn.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Feierfaget har røtter tilbake til 1639, da den dansk-norske kongen Fredrik den 4. hentet faglærte feiere fra Tyskland for å feie skorsteinene på sine slott. På den tiden herjet det branner som hadde begynt som sotbranner i skorsteiner.

Feierfaget har utviklet seg mye siden da. Alle feiere skal ha fagbrev eller tilsvarende kvalifikasjoner, og ressursene i feierfaget benyttes nå mer til å føre tilsyn med fyringsanlegg enn til selve feiingen av skorsteiner. Ut fra kunnskap og kompetanse innenfor varme-, skorsteins- og ventilasjonsteknikk vil feieren være en ressurs innenfor områdene inneklima/innemiljø og brannsikkerhet i blant annet eneboliger og flermannsboliger, skoler, barnehager, kontorbygg, sykehjem og aldershjem. Feieren har også kompetanse og kunnskaper når det gjelder forskjellige energiformer, og vil være en naturlig rådgiver i spørsmål som gjelder dette.

Feieren bruker forskjellig slokkemateriell og forskjellige slokkemidler. Feieren kan foreta fyringstekniske kontrollmålinger på oljefyringsanlegg for å ivareta virkningsgraden og redusere de miljøskadelige utslippene. Feieren har kunnskaper om branntekniske egenskaper ved ulike materialer, om bygningskonstruksjoner og hvilken betydning materialene har for miljøet, brannsikkerheten og funksjonene i bygningen.

Feieren driver også oppsøkende virksomhet og informasjonsarbeid for å bedre brannsikkerheten i samfunnet.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Feieren kan knyttes til flere av byggfagene gjennom byggeplassen og byggeprosessen, der feieren ofte er rådgiver ved plassering av ildsteder, pipeløp og valg av tekniske løsninger som ivaretar brannsikkerheten.

Fagbetegnelse:   Feierfaget

Yrkesbetegnelse:  Feier


ISOLATØRFAGET

Daglig arbeid

Isolatørenes arbeidsområder er isolering av rør, tanker, ventiler, himlinger og vegger, montering av datagulv, branndører og tetting av gjennomføringer. Mye av aktiviteten foregår offshore, men også på skipsverftene og i den landbaserte industrien er det stor aktivitet. Faget er underlagt strenge kvalitetskrav, og HMS står sentralt i det daglige virket.

Arbeidsområder er

  • varmebevaring
  • kuldebevaring
  • frostbeskyttelse
  • brannbeskyttelse
  • støydemping
  • kondensisolering
  • innredning i boligmoduler og båter
  • innredning i industribygg og næringsmiddelbygg
  • helse, miljø og sikkerhet

Arbeidet må utføres i samsvar med standarder og andre kravspesifikasjoner for landbaserte olje- og gassanlegg.

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Isolatørfaget krever gode kunnskaper i å lese tegninger og detaljbeskrivelser. Kunnskaper om hvordan arbeidet planlegges, tiltak for å sikre kvaliteten på produktene, evne til å forstå og bruke spesifikasjoner av arbeidet og kunnskap i bruk av kvalitetssikringsmanualer er også viktig. Fagarbeideren må også kunne gjennomføre arbeidene på en sikker og trygg måte. Det er viktig å være oppmerksom på muligheten for gjenbruk av materiell og utstyr.

Ellers er språk og matematikk sentrale kunnskapskrav. Visse arbeidsoperasjoner i faget krever også spesiell sertifisering, f.eks. tetting av gjennomføringer.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Beskyttelse mot brann og lyd, og konservering av varme og kulde (energiøkonomisering) bidrar til store miljømessige og økonomiske gevinster. Faget er svært viktig for både offshorevirksomhet og landbasert industri. Isolatøren og bransjen må følge nøye med i utviklingen og behovene innenfor eget og tilgrensende fagområder, og bidra til bærekraftig utvikling av faget.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Det faget som er nærmest beslektet med isolatørfaget, er blikkenslagerfaget. Faget har også likheter med deler av platearbeiderfaget, trevare- og bygginnredningsfaget og skredderfaget. Industrirørleggerfaget og industrimalerfaget er fag isolatøren har mye med å gjøre på arbeidsplassen, spesielt i tilknytning til tegninger og standarder.

Fagbetegnelse:   Isolatørfaget

Yrkesbetegnelse:  Isolatør


GLASSFAGET

Daglig arbeid

Sentrale arbeidsområder i glassfaget omfatter all bearbeiding av glass, innramming av objekter, montering av glass i transportmidler, modernisering, service, reparasjon og montering av glass i dører og vinduer, skillevegger, tak og skråstilte fasadekonstruksjoner, fasadekledninger, bearbeiding og sammenbygging av metallkonstruksjoner.

Faget er underlagt lover og forskrifter på tekniske, sikkerhetsmessige, miljømessige og helsemessige områder.

Arbeidsområdene er:

  • bearbeiding av glass, aluminium, stål og andre materialet
  • innramming
  • montering av glass i vindus- og fasadekonstruksjoner i forskjellige materialer
  • montering av vinduer og dører
  • montering av glass i fasader og skråstilte konstruksjoner
  • reparasjon og montering av glass i transportmidler
  • bearbeiding av glass
  • fuging mot tilstøtende glass eller bygningsdeler
  • montering av utvendig solskjerming
  • montering av låsesystemer og dørautomatikk
  • servicearbeid
  • helse, miljø og sikkerhet

Krav til kunnskaper og ferdigheter

Fagarbeideren må ha kunnskaper om materialegenskaper for glass, plast, aluminium og stål, og kunne bruke kunnskapene i det daglige arbeidet. Glassfagarbeideren skal kunne kommunisere med kunder og kolleger og kunne planlegge, gjennomføre og vurdere arbeid samt anvende offentlige lover og forskrifter og bedriftsinterne kvalitetsmanualer knyttet til arbeidet. Glassfagarbeideren skal kunne utføre vernearbeid og ivareta nødvendig sikkerhet for seg selv og andre i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Glassfagarbeideren skal kunne lære av det daglige arbeidet, alene eller sammen med andre, hvor det hele skal sees i individuelt, bedrifts-, bransje- og samfunnsperspektiv. Fagarbeideren skal kunne se yrkesutøvelsen i organisatorisk sammenheng og kunne bidra til utviklingen i faget, bransjen og arbeidsplassen i lys av samfunnsutviklingen lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Fagets utvikling og plass i samfunnet

Glassfagarbeideren arbeider i en selvstendig arbeidssituasjon som krever gode kunnskaper og ferdigheter. Glass er en viktig del i bygninger, både med tanke på innemiljøet og ressurssparing i det ytre miljøet. Glassfagarbeideren skal kunne vurdere eget utviklingsbehov og ut fra et lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Likheter og ulikheter i forhold til andre fag

Tømrerfaget, prosessindustrien, ventilasjons- og blikkenslagerfaget og karosserifaget er de nærmest beslektede fagene. Glassfaget kan knyttes til de forskjellige byggfagene gjennom arbeid på byggeplassene og leveranser til bygg der glass inngår. Bruk av tegninger og standarder er også områder som kan være felles med andre byggfag. Videre kan innramming knyttes til interiør og miljø gjennom design av innramming til interiør i bygg. Glass i transportmidler kan knyttes til bilfagene, karosserifaget og båtbyggere.

Fagbetegnelse:   Glassfaget

Yrkesbetegnelse:   Glassfagarbeider